Hvor viktig er karakterer?

Karakterer er bare viktig i to tilfeller: Når du søker på din første jobb, og når du ønsker å komme inn på et annet studie, som f.eks. en mastergrad. I det første tilfellet er personlig utstråling og selvtillit i de fleste tilfeller mye viktigere enn at du bare har kjempebra karakterer, og etter at du har jobbet noen år så spiller hva du fikk i karakter omtrent ingen rolle, så lenge du kan bevise at du faktisk kan lære noe.

Det andre tilfellet, når en bruker karakterer for å komme videre i studier er mer interessant. På universiteter er det gjerne slik at det er konkurranse om å komme inn på de mest populære høyere studiene, som en mastergrad. I sammenheng med er det et viktig tips: Det du blir vurdert på er i første omgang din 80 gruppe, dvs, fag i den studieretningen du studerer. For å få maksimalt ut av denne 80 gruppen må du passe på å ta flere fag enn du faktisk trenger, slik at du kan fylle den opp med gode karakterer og fag du bare har bestått på. Om du har en A og 7 bestått så er snittet A! De ekstra fagene kan du bruke som frie emner, disse vurderes sist om det skulle være tvil om du kommer inn på en høyere grad. Husk at det er deg selv som bestemmer hvilke fag som din 80 gruppe består av.

Eksamensstrategi

Den anbefalte metoden for å få en bra karakter på eksamen er å lese jevnt i løpet av hele terminen, gå på alle forelesningene, delta i en kollokviegruppe og legge seg tidlig på kvelden før eksamen. Det er sikkert mange som gjør det slik, men her er noen tips for alle oss andre, vi som først begynner å panikklese en uke før, og som kanskje ikke er like er flinke til å gå på alle forelesningene.

Det er to fakta som er viktig å ha i bakhodet når en forbereder seg til en eksamen:

• Det er nesten alltid bare det som blir diskutert på forelesningene kommer på eksamen.
• Din karakter bestemmes av hva sensor tror du kan, ikke det du faktisk kan. Formuleringsevne og struktur bestemmer ofte 50% av karakteren.

Derfor følgende råd:

Begrens mesteparten av lesingen til kjernepensum

Når det er foreleser som bestemmer oppgavene får du gjerne det hun har pratet mest om som spørsmål på eksamen. Det er derfor veldig viktig å ha tilgang til så komplette notater og foilsett som mulig, om du ikke har vært på alle forelesningene selv bør du derfor kopiere noen andres notater. Utfra disse notatene kan du finne kjernepensumet: de sidene du bør lese virkelig nøye på. Jeg pleier å bla gjennom notatene og skrive ned hvilke sider i pensum de tilsvarer, så om pensum er på 600 sider kan det ofte reduseres ned til godt under 100 sider. Er en i ekstrem tidsnød, og har litt flaks, så kan en klare seg med å bare lese disse sidene.

Disponer mulige oppgaver

Det er flere forskjellige eksamensvarianter i bruk i dag, fra 6 av 10 spørsmål på 3 timer, 2 av 4 spørsmål på 4 timer til 1 av 2 spørsmål på 8 timer. Uansett antall spørsmål og timer er det en ting en kan gjøre på forhånd for å få det mye lettere på eksamen: Gå gjennom forelesningsnotatene, finn på 3-4x så mange spørsmål som du må besvare på eksamen, og skriv en disposisjon i stikkordsform for hvert spørsmål, hvor du lister opp hovedpunkter og underpunkter for det aktuelle spørsmålet. Begynn med det temaene som foreleser har pratet mest om, og fortsett i prioritert rekkefølge. Jeg tar notater med en liten bærbar PC, så for meg er det lett å klippe og lime fra disse inn i en fornuftig struktur, for hånd tar det nok litt lengre tid. Lengden og grad av detaljer i en slik disposisjon varierer med hvor lang tid du har på hvert spørsmål, men en side for hånd burde holde. Om du må svare på 2 av 5 spørsmål på eksamen så er sjansene gode for at om du gjette på 6 temaer utfra det foreleser prater mest om, så faller de to spørsmålene nesten sikkert innefor temaene du har pugget på.De siste dagene (eller natten før) eksamen kan en så utelukkende lese gjennom disse disposisjonene, slik at disse ligger lett tilgjengelig i minnet på selve dagen. Dersom du har problemer med å formulere deg kan det også lønne seg å trene på å skrive hele oppgaver for hånd basert på disposisjonene du har laget.

Å utarbeide bra disposisjoner på forhånd gjør det mye lettere å få en bra struktur på oppgaven, en kan vise at en husker alle de viktige tingene, samt at en kan tenke gjennom “hvordan henger dette temaet sammen med andre temaer” før eksamen.

Utvid forelesningsnotatene med stoff fra pensum / Internett

Om en er flittig er dette noe en kan gjøre etter hver forelesning, men om en har dårlig tid kan en gjøre det rett før eksamen også: Gå gjennom notatene dine (eller noen andres), og skriv ekstra stikkord for de samme temaene som blir gjennomgått på forelesning, f.eks kan du legge til ekstra detaljer og alternative teorier. Det kan også være fornuftig å bruke en kveld eller to til å søke etter de samme temaene på nettet, slik at en kan komme med alternativer som ikke er nevnt i pensum, siden dette viser at en har en ekstra innsikt utover pensum, noe som i enkelte fag er et krav for å få en bra karakter. Wikipedia er en flott ressurs!

Tips for selve eksamenen

Som regel brukes den siste forelesningen til å gå gjennom hva som er viktig å få med seg på selve eksamenen. Typiske tips en får da er:

• Fokuser på det som er viktig og relevant. (Les: “Det jeg har pratet om på forelesningene”)
• Å skrive om annet enn det relevante kan trekke ned.
• Bruk tid til å lese og tenke gjennom oppgaven så en unngår å skrive seg bort.
• Ikke bruk for lang tid på innledning, sensor vil ofte bla forbi denne.
• Spesifiser gjerne begrepene i oppgaven, slik at du viser at du forstår spørsmålet.

En typisk disposisjon for en kort oppgave er:

• Kort innledning
• Si noe om området historisk / avgrenset.
• Si noe om hva en ikke vil ta med
• Presentere teorier, bevis og eksperimenter som bygger opp teorien.
• Så til slutt en drøfting / sammenligning med noe annet.

I korte oppgaver er det viktig å være veldig rett på sak og direkte til de vesentlige sidene ved spørsmålet, samt å vise at vise at en har oversikten. For «myke» fag er dette gjerne historie + teori + innsikt (forskningsresultater). For lengre oppgaver kan en bruke følgende disposisjon:

• Innledning
• Tolkning og avgrensning, kort om inndeling av oppgaven
• Definisjon av begreper
• Diskutere de enkelte delene
  • Historisk bakgrunn
  • Sentrale fakta, drøfting av disse
  • Forskjellige angrepsvinkler og alternative syn
• Konklusjon, kanskje noe om hva du synes er viktigst.

For eksempler på oppgavebesvarelser og disposisjoner sjekk notatene mine, det er noen der.

Ett alternativt syn

Om en følger rådene over er det fult mulig å komprimere det som skulle vært ett helt semester med flittig arbeid til noen hektiske dager før eksamen. Det at det er mulig å få en grei karakter ved målrettet arbeid rett før eksamen betyr slettes ikke at dette er den beste måten å gjøre det bra i faget på, snarere tvert i mot. Det er mye bedre om en kan få en bra karakter som en bi-effekt av at en er oppriktig interessert i faget, det er jo også gjerne derfor en studerer noe. Husk også at i alle fag så er det utrolig mye spennende som ikke er pensum. I stedet for å sitte hjemme og nilese på pensum bør en dermed kanskje heller bruke mye av studietiden til å lese faglitteratur som en selv synes er interessant, bli med på kollokviegrupper, gå på relevante forelesninger i fag en ikke har eksamen i, til å lese blader og journaler og til å følge med på diskusjoner på nettet, uavhengig av hvor direkte relevant det er til oppgavene en får på neste eksamen. Gjør en dette vil en få en mye høyere grad av innsikt, noe som over tid fører til bedre resultater. Som student er det ofte vanskelig å se utenfor studentrollen, og en blir derfor gjerne overrasket over hvor lite av det en har lært på skolen som er relevant når en begynner å jobbe innen et fagfelt. Om en derfor bruker tid til å finne det en selv synes er interessant og til å bli flink innen dette, så øker en også sjansene til å jobbe med noe en synes er interessant i framtiden.

My previous layout and much of the content was quite last-century, so I’m republishing and adding some new stuff using WordPress. My lecture notes (from Psychology and Political Science) are under the “Studies” leaf up on the top of this page.